Monday 1 May 2017

Nå skjer det ting!!! Også stevne da gitt!

Sååå fornøyde!
Milde ja nå skjer det endelig fremgang i kommunikasjonen!

Torsdag red vi i ridehuset etter to dager med bare leietauturer pga ekstremt mye jobb for meg hos Skatteetaten.
Casino var skikkelig ukonsentrert! Han bare tullet og så vetter og troll over alt. Alene i ridehuset er virkelig bra for fantasien på den karen. Britt kom på besøk og vi fikk en velfortjent hvil i all cowboygalopptreningen. Casino ligger i svingene og klarer ikke å samle seg. Jeg har forsøkt 2 punktsits og sittende. Ikkenoe hjelper.
Jeg sliter med nedsittende trav, har ikke en muskel i hele kroppen som synes det er en god ide. Casino blir hul når jeg sitter på ham, så jeg har latt være frem til nå. Ikke så lurt å vente så lenge kanskje, men slik ble det.

Fredag red vi på banen først, men pga regn og vind tryglet Casino om ridehus. Vi puslet inn og plukket opp problemene fra gårsdagen. Vi har fått dreisen på gallopfatninger, men han ligger jo i svingene, så gleden er kortvarig. Holdten satt litt bedre i dag enn i går.
Så vanskelig å ikke bli sint, men holdt meg fint på den etiske tolmodige linje! Casino er veldig blid og fin i ridehuset selv om det denne ene gangen ble 2 dager på rappen.
Vi avsluttet og var nok begge veldig fornøyde. Alltid 4-5 bajs å plukke opp på vei ut! Da får vi øvet på å gå pent med slakt leietau og gjøre autoholdt når jeg stopper.

Lørdag var den o store dagen vi hadde gruet så veldig for. Ikke bare skulle jeg ut å lufte hengerlappen for første gang, men vi skulle altså på vårt første stevne. Helten Carl Hester sier alltid at man skal starte en klasse under de øvelsene vi gjør hjemme... og siden vi ikke får til nedsittende trav og holdt var jo det en skikkelig knallide å melde oss på LC:1 dagen før lettridning kom til landet. Vel vel... Den som gir seg er en dritt.

Det begynte med hest som var vrien å få på henger. Jeg hadde parkert heeeeelt inntill flisbingen på høyre side, men han tullet seg dermed ned på venstre side av bommen. Etter omlag 18 minutter og longetau på begge sider i stram passage så gikk han plutselig på. Jippi!
Så da var det altså duket for sen ankomst og sen på oppvarmingsbanen. Note to self... vær tiiiiidligere ute neste gang!
På oppvarmingen var Casino utrolig fin. Han var løs og lyttende og veldig på i alle beskjeder. Dette var da høyst uvanlig! Masse hester svingte forbi og vi var bare såå på lag. Jeg ble litt redd for å ødelegge dette fine lunet og bare holdtet litt, travet rolig på løse tøyler og ba om noen galloppsteg her og der. Så skrittet vi på slakke tøyler mens vi ventet på vår tur. I plasthallen var det lyd fra metall og plast i friksjon, og jeg merket at han lyttet og vurderte om lydene var av den skumle sorten. Han var tittende i hjørnet der det var ett mystisk lys sist, selv om lyset ikke var der akkurat da... man vet jo aldri med sånne skumle lys i mørke haller.
Vi red programmet i vår hule humpende versjon, og kom oss igjennom og fikk godkjent av dommer. Han var IKKE imponert, men skrøt av sits. Det er da noe! Casino stoppet for å gjøre fra seg og jeg glemte programmet og gikk opp i trav på F i stede for K. Han brøt galoppen tre ganger på høyre side, men ellers var alle overganger på rett sted. Da han tittet mye var han sjelden stilt inn i volter og slikt og det fikk vi jo masse trekk for. Det var bruddet fra galloppen som sendte oss laaavt. Vi fikk 2 poeng. Jeg har vel regnet at om vi hadde klart å holde galoppen, jeg ikke hadde ridd feil og jeg hadde fått stilt ham inn, så hadde vi vært midt på resultatlisten og ikke i bunnen.

Målet med stevnet var å oppleve hvordan vi kommuniserer i stressede ukjente situasjoner. Få en skritt, en trav og en galopp. Og det fikk vi og MERE til! Jeg var suuuuperfornøyd noe som folk synes er pussig da vi jo kom sist av alle i klassen.

En ting vi må øve masse på er musikk. En høyttaler sto å blåste poplåter i full vigør ut av banen ved innridningen og Casino måtte ha drahjelp for å tørre å gå forbi høyttaleren.

Søndag var vi veldig slitne begge to. 3 dager på rappen i ridehus med tung trening er IKKE greit, og det er jo ett unntak fra reglene våre. Jeg måtte ha smertestillende for å sovne fordi jeg var så støl etter å øvet nedsitting torsdag og fredag. Planen var derfor å bare rusle tur med meg på bakken og han i leietau. Når jeg pusset ham var han litt øm og jeg ville se hvordan det sto til i den fine kroppen hans. Vi tok med longetau og puslet ut på tur. På vei tilbake ruslet vi inn på utebanen som har fått nytt gjerde og longet litt. Han var helt suuuuper! Han skrittet, travet og galopperte helt perfekt akkurat som jeg ba om selv om Martin kjørte tur retur 4 ganger = 8 turer forbi på 15 minutter med svær traktor med ting dinglende både foran og bak. SuperCasino der altså.

Han var veldig kort i steget i både skritt og trav i starten, men etter en galopp på begge sider ilagt ett lite bukk tråkket han godt innunder og hadde bakbena nesten under haka. Veldig veldig godt å få rørt seg i litt tempo uten rytter etter de ekstremsportdagene vi har hatt. Vi ruslet og gresset noen omveier tilbake til stallen! Ikke EN gang spooket han i dag. Det er definitivt den aller første dagen siden han kom! Sååå fornøyd assa!

Kanskje har Charlotte rett. Kanskje er mye av spookingen hans fordi han har hatt det litt slakkt med meg. Jeg har jo hatt ham ute å gå pusle hver dag med unntak av 2 dager siden han kom, men sjelden veldig slitsomme dager. Han har jo ikke gått så mye i vinter og jeg er livredd for å trene på ham en belastningsskade. Jeg skal iallfall unngå å gjøre potensielt skumle ting dagen etter fri.

Mandag er det duket for langtur i skogen med en gjeng fra stallen! DET blir stas!

No comments:

Post a Comment