ETT ÅR
Ja så har vi altså rundet ett år Casino og jeg. Vi har funnet humor, arbeidsglede og felles humor, men vi har ikke funnet galoppen. Og SOM vi har jobbet med den.
GALOPPEN
Vi har forsøkt å galoppere masse, forsøkt å bare galoppere veldig kort hver gang, vi har forsøkt å galoppere masse på tur, vi har forsøkt med sporer og uten, vi har forsøkt med sprangsal og lett sete, og vi har forsøkt dressursal og middels skånsomt sete, og dypsitting. Vi har fosøkt å ri masse overganger og bommer for å styrke bakparten og bakbena. Vi rir alltid i form og har sørget for en mye sterke overlinje. Vi rir lang og dyp alltid i oppvarming og i pauser og før vi slutter. Vi har ridd for de beste instruktørene på variert underlag. Vi har hatt behandlere Lea og Truls til å komme å se på kroppen hans.
KRANIOSAKRALTERAPI
Det vi ikke hadde prøvd var Kraniosakralterapi.
Og grunnen til at vi testet det, var hovedsaklig fordi noen på stallen skulle ha inn en behandler en hel dag med litt teori, kake og en faglig koselig dag. Det måtte jeg jo bare være med på.
Så der kom altså Stine Larsen (Dansk) på Skjærtorsdag og vi var klare!
Mitt første møte med denne terapiformen kom av at jeg følger to svenske damer på podcast. Det er ikke så mange hestepodcast så når jeg dumpet borti denne Häst och Ryttare, så kastet jeg meg sulten over. Da i begynnelsen handlet det mye om Parelli og mental ridning, altså det å styre tanker og hodet relatert til stevner, redsel osv.
Så har podden svingt litt og fått ett fokus på heste-etikk. Hvordan er det egentlig hestene har det hos oss, og er det egentlig greit å trene hest? Og hva er det egentlig hesten ønsker selv? Hva er dens verd?
I inni denne reisen til disse to jentene, så har altså den ene; Tina tatt utdannese som Kraniosakralterapaut.
Det høres veldig alternativt ut, og jeg har fortsatt ikke fått helt grepet på hva det er. Men kort fortalt alikevel tror jeg man kan si at det er:
* En veldig mild og ikke invasiv behandlingsform
* Man bruker bare hender, og man holder, ikke noe knekking, masering eller stryking
* De mener at kroppen vet best selv, og jobber med kroppen for å gjøre den i stand til å lege seg selv
* Pasientene som får behandlingen opplever en ro og tilfredstillelse av behandlingen og en nærhet til behandleren som ikke er vanlig i andre behandlingsformer.
Dette er iallefall mitt inntrykk.
Les mer her >
Hør en episode fra podden her >
SKJÆRTORSDAG
Så når denne damen kom, visste jeg ikke helt hvordan jeg som realist skulle forholde meg til denne alternative behandlingsformen. Så jeg gjorde det jeg ofte gjør. Jeg prøver å dytte system på det.
Jeg gav Stine en oppgave.
Hjelp opp med galoppen!
Hun begynte behandlingen og kort tid etter oppstart, så fant hun ett hull i kraniet. Milde himmel. Alle måtte frem å kjenne i pannen til Casino som virkelig nøt å være sitt eget show!
Kort tid etter behandlingen startet begynte Casino å gjespe. Små gjesp men en liten tungespiss ut.
Stine poengterte at det var IKKE sånn man gjespet, og at dette kom av stiv i kjevemusklene. En halv time senere gjespet Casino med vidåpen munn, og jeg fikk nesten plass til hodet mitt mellom kjevene.
Han sto virkelig musestille gjennom behandlingen, kanskje med unntak av høyre bak, der slo han med halen og var openbart irritert.
Etter behandlingen skulle han ha 2 dager fri.
Siden behandlingen har vi egentlig ikke ridd Casino orntlig igjennom. Det har skjedd så masse i ridehuset. Longering og hopping. Vi har måttet ri hjem tre ganger uten å få ridd. Teit.
 |
| Casino fokuserer under Stines gode hender! |
 |
| En vanlig Casinogjesp |
 |
| Her begynner det å løsne! |
