Den første uken

Gosh så fort tiden går når man har det gøy!

Casino ankom tirsdag kved.
Onsdag ble han sluppet ut i Harold sin gamle paddock som jeg først var i stuss hvorfor Casino fikk. Den er heeelt øverst. Han ropte litt den første dagen. Sto i ro og ropte. Jeg tenkte han heller ville trives bedre nede der han kunne stå med hester på alle kanter.
Men så er denne paddocken øverst veldig stor. Eller iallefall slik at man kan ta seg en runde i gallopp. Det er jo fint å kunne det.
Og ettersom uken går ja så står han ikke å klemmer seg inntill gjerde mot de andre paddockene, han står heeeelt i andre enden. Lengst unna. Nå har han 2 paddocker som han deler gjerdet med. En med 2 hester som går sammen, og en med en annen hest. Over den lille veien står Hottie og Høyspent. Masse selskap, men mer rolige forhold enn nede der alle står tett i tett i mindre paddocker.
Foreløpig er vi happy der han er tror jeg.

Den frostfrie vannbøtta er på plass etter å ha vært hjemme til rehabilitering og gaffing. Den er nå tett og klar for en siste måned med frost.

Onsdag ruslet vi en tur på gården. Vi leide hverandre kan man si. Han ble litt stresset nede mot E18 der det går mye tungtrafikk, men tøet fint opp igjen så snart vi satte nesen mot stallen. Der de andre er! Vi ruslet innom ridehuset for å se på speilene der inne. Harold trente veldig konsentrert så vi puslet rett ute igjen. Vi tittet også på begge ridebanene. Vi øvet litt på stemmestyrt holdt, rygge og trav.

Torsdag red vi i ridehuset. Vi skrittet først halve sporet med Katrine og Robin. Robin var heit og stresset litt, mens Casino var helt rolig og fin. ALLE skulle ri samtidig inne i ridehuset pga dugnad i der inne. Vi var på det meste 9 hester i høy fart der inne. Ikke enkelt å holde rideveiene sine. Casino var litt heit fordi han måtte passe på at vi ikke kom for nærme noen. Veldig skummelt med så mange så tett.
Vi red der inne i ett knapt kvarter. På vei ut fikk vi selskap av Christina og Anna og puslet sporet med dem. Det gikk veldig fint.


Fredag skulle vi ri tur rundt sporet også opp til Kongeveien. Men i det vi passerte det nydugnadiserte ridehuset, ja så måtte vi bare innom å ta en titt. Og der var det jo INGEN. Så digg. Også lå det bommer ute. I en ring. Dette måtte vi bare utnytte. Det ligger aldri hinder i en tom ridehall her på Sneis. Måtte utnytte det.
Vi skrittet over en bom og Casino tråkket på den med 2 ben første runde. Andre gang vi gikk over bommen, tråkket han bare på den med det ene bakbenet. Og etter det fikk han igang hjernen og klarte å passe bena sina. Bommene lå som et kors, dvs 4 bommer på en sirkel så stor som en storvolte. Kanskje hadde noen longet eller noe. Etter et par runder turte vi å trave over denne ene bommen, også travet vi søren meg over alle fire flere ganger. Han løfter seg flott, ser hvor han skal og plasserer bena godt. Han gikk i form selv over bommene og var super. Etter 16 minutter med morro i ridehuset red vi det som jo var planen. Rundt halve sporet og opp til Kongeveien.
På veien opp er det en grisegård med masse unggris og det lukter deretter. Også har de lass av redskap utendørs. VELDIG mye å se på.

Lørdag skulle jeg egentlig ri lillerunden oppe ved stall H men siden vi hadde ridd endel og jeg følte at det var greit med litt pause så gikk vi tur til fots i stede. Det jeg leter etter er jo at han skal slappe av når vi er ute å rusler / rir, og der er vi ikke ennå. Han er i full beredskap, hodet opp, ørene i full alert og titter på alt og alle. Dette er jo vanlig på ett nytt sted, men jeg tenkte at det var enklere om vi alle var på bakken. Pål min mann var med og vi tok på longedekkenet og puslet den planlagte runden. Kongeveien er en liten smal vei med mye tungtraffikk så jeg var på alerten selv. Det går masse biler med hengere på vei til "fyllinga". Det er også flere lager der oppe og trailere suser forbi.
Og det gjorde de også i dag og fine Casino håndterte det hele med knusende ro.
Vi puslet hele den planlagte ruten og han oppførte seg knall. Absolutt på vakt hele tiden, og var åpenbart litt ekstra på vakt når alle hundene borte forbi StallH satte i å bjeffe fra burene sine.
Pål leide masse og de ble fine kompiser på turen!

I morgen kommer kuldisene tilbake, vi er klar selv om vi drømmer om lange lyse varme kvelder!